De tok større sjanser enn oss.

Her forleden fikk jeg plutselig spørsmålet: " Bodde ikkje du borte på byggene"- Byggene. Der var det rare ordet igjen. Jeg hadde nesten glemt det. Da jeg så nærmere på henne så jeg det plutselig. Det var en "blokkungene". Jeg tenkte på elven som delte leirene i to, med rekkehusbebyggelsen på ene siden, og blokkene på den andre. "blokkungene" mente elven var deres. De kom nemmelig på Hetlevikåsen før oss.

 

Jeg var fasinert av "blokkungene". De tok større sjanser enn oss. de var tøffere enn oss, og de kunne triks med telefonkiosken.

Vi hadde kun en i gaten som var godkjent av "blokkungene", Det var "Tomte". "Tomte" hadde på en måte en fot i hver leir, noe som gjorde at vi var trygg nede på "Badiken" om vinteren, i fredstid. Vi konkurerte mot "blokkungene" i hopp og slalom. "Blokkungene" kjørte på svarte jet-ski, og det gjorde "Tomte" og.

En gang gikk en av blokkungene inn på Sesam med ski på, noe jeg syntes var meget spessielt.

For oss var det bare 3 merker som var gjaldt. Det var Atomic, ski, Look bindinger og Nordica støvler. Jeg har igrunn aldri hvisst hvorfor, Ingemar Stenmark kjørte jo på Elan.

 

Vi hadde en i gaten som kunne ta større sjanser enn "blokkungene", "Knoken". Det triste  var bare at "Knoken" kunne lite om risiko vurdering, og han ble alltid tatt.

Han er feks den eneste jeg kjenner i byn som har prøvd på noe så tåpelig som å klatre inn vinduet nede på Chanti. Det gikk jo selvfølgelig rett i dass, og "Knoken" suste på hove ut.

 

"Knoken" likte ikke blokkungene og en St-hans hev han en av blokkungene i elven, for det han stjal av vårt bål. "Blokkungene" hadde solid foankrede leveregler som " En for alle, alle for en" og "Knoken" fikk godt med bank samme kvelden.

dagen etter var krigen et faktum. På kommando fra "blokkungene" kunne ikke krigen starte før "Geddien" og "Charlien" kom tilbake fra "Nøtteskogen" med nylagde pil og buer.

Den sommeren var det vanskelig å oppdrive plaster på Hetlevikåsen.

Senere i tenårene da "blokkungene" ble til "blokkiser" ble "Knoken" godkjent og begynte å henge med de nede på "Miljøet".

De fikk nok respekt for hans totale fravær av frykt. 

 

På søndag måtte jeg ut igjen og se. Elven var vekke. Den var nok av sikkerhetsmessige grunner fylt igjen og jeg tenkte.: Hva skjer med de "blokkungene" som stjeler av St-hans bå i våre dager.

7 kommentarer

Tone Haugland

06.des.2011 kl.10:30

Åh, dette husker jeg så utrolig godt! "Øsse" fikk jo en stein i pannen og kom opp igjen i gaten med tidenes donald-kul.

Og konkurransen om å ha det høyeste St. Hansbålet, som vi alltid tapte.

Gode minner, fra en fantastisk barndom!

Oppfordring: neste innlegg bør jo bli om duekleivene v/Storavannet, eller Treet, eller Dritaren...hehehe

06.des.2011 kl.17:15

Jeg var før ute , men gjennkjenner miljø og historie :) . Gøy og lese Even :)

Tom K

06.des.2011 kl.18:55

Nå var aldri eg av de største krigerne i gaten, men for en som er oppvokst i Hjalmaren, er det artig å kjenne igjen mye av det du skriver! Vi lå i konstant krig med Ortuflaten, som selvsagt var ren slaur i våre øyne, og ofte kunne du høre ropene "vi vant, dokkar tapte" i gatene etter endt slag. Så kan det kanskje hende at de fleste av oss hadde det mest i kjeften den gangen også..

Anne Lise

07.des.2011 kl.19:29

Du skriver vannvittig morsomt!

Even

07.des.2011 kl.20:09

Tusen takk!

Hege Klungseth

09.des.2011 kl.01:09

Fantastisk artig, Even! Husker "hull i hodet" etter turning på en flat stein med bare et tynt pledd som "støtdemper" og "hull i kneet" etter en runde rundt husveggen en kveld æ ikke ville inn. Flytta nok nordover "i tidet"

Even

09.des.2011 kl.10:11

Det var nok fornuftig, Hege.

Skriv en ny kommentar

Barn av regnbyen

Barn av regnbyen

42, Bergen

Dette er en blokk for som likr humoristiske tideblikk til det som rører seg i nyhetsbildet. Her blir ingen spart. Det er dessuten ren overlevelsesteknikk å utvikle en stor, humoristisk sans om man vokser opp i Bergen.

Kategorier

Arkiv

hits