Dramaet fra 82
I 82 var det ski VM i Holmenkollen. Dette var året da vi fikk tidenes stafett drama. Nemlig finalen på siste etappe, vi visste måtte komme. I hovedrollene vår egen Oddvar Brå og bamsen fra Sovjetunionen, Aleksandr Zavjalov. Dette var vinteren jeg ble kjent med begrepet "målfoto", og jeg trodde aldri de skulle slutte og spille "Ruby, dont take your love to town" med Gary Holton og Casino Steel på radioen.
En knapp halvtime før stafetten starter, utspinner det seg et helt annet drama. På en skole, i en drabantby utenfor Bergen er det en klasse som får blankt, nei. Da de spør om tilgang til tv bildene, som skulle vise seg å bli historisk denne snørike vinteren. Datoen er 25. februar og en av elevene i klassen, "Brisle", har 13 års dag. Da vi kommer inn fra friminutt hører jeg plutselig bak meg -Frøken, Eg har så vondt i magen at eg må stikke hem! Bak meg kommer nemlig "Brisle" nesten krypende med tåpelige grimaser i ansiktet. Om hun der og da skjønte hva som foregikk vet jeg ikke, men hun fikk svaret ganske raskt etterpå. Han pakker sammen tingene sine og kjemper seg ut av klasserommet.
Et lite minutt senere er vi vitne til en liten fyr som løper så fort forbi vinduet, at jeg tror hverken Brå eller "Zasha" hadde maktet og henge på han, og frøken ristet på hodet og hentet tv.
Stafetten ble akkurat det dramaet vi alle kjenner så godt, og Norge banket resten av verden i sammendraget.
Dette var under den kalde krigen, og vi var ikke akkurat bestevenner med Sovjet. Da løpet var over begynte debatten på radio og tv. Sovjet mente nemlig at Brå skubbet "Zasha" i oppløpet, og at vi brukte ufine triks for å ta det gullet. Debatten om "Brisle" tok i bruk ufine metoder for å få se Brå ta "Zasha", eller om han var helt uten empati for sine klassekamerater, fikk vi aldri, og jeg burde kanskje gitt han en eske kull tabeletter til den bursdagen.
da vi andre kom hjem den ettermiddagen var det blitt mørkt i Junosvei. I gaten var det bare en gutt som var ute. "Brisle hadde spent på seg Sheriff-skiene. Hvem han lekte han var, vet jeg ikke, og jeg har enda ikke konkludert med hvilket løp jeg setter høyest, Brå mot "Zasha" eller "Brisle" mot klokken.
Det jeg derimot vet er at at også denne vinteren tok slutt, og Gary Holton og "tjommien" hans datt ned fra Vg-listen for godt.
Tone Haugland
13.des.2011 kl.19:13
Jeg var faktisk syk, sånn helt på ordentlig, og lå hjemme på sofaen med tv'n på.
Under 4 etappe i stafetten gikk ringeklokken på døren amok. Utenfor stod Irene, hun hylte til mamma at hun ikke kunne se siste etappe aleine, og så stormet hun opp trappen, slengte seg ned i stolen og rullet en røyk...
At hun ikke satte hele rullingsen i halsen er et under, for makan til engasjement har jeg sjelden sett...hehehe