Barn av regnbyen

Før i tiden var jeg veldig glad i å bytte ting. Jeg vet egentlig ikke hvorfor, men jeg syntes det var fasinerende og se hvordan en ting kunne bli til en annen. Det var nok også en måte å kvitte seg med ting jeg var gått lei for å fase inn noe nytt og tytt. En gang byttet jeg vekk en paradetromme mot en fotball. Vi hadde bruk for en ball akkurat da, og jeg var rimelig lei av å slå den dagen. Det er vel den eneste gangen jeg har angret på en byttehandel, for jeg klarte ikke å leve uten tromme, så det ble dyrt. En handel som aldri ble noe av var den gangen jeg ikke hadde plass til flere Kiss plakater på rommet og fant ut at jeg skulle bytte vekk de som var til overs mot et luftgevær. Dette var faren til en av blokkungene sitt, men det brydde ikke jeg meg om. Det triste var bare at i det jeg skulle overta geværet kom moren hjem og handelen gikk i vasken. En kul steinvasket skinnjakke jeg hadde, ble brukt som byttemiddel mot moped, til låns riktignok.

Da stjerneposene gjorde sitt inntok som lørdagsgodt tidlig på 80 tallet gjorde produsenten et smart triks. I hver pose var det nemmelig en pakke med kissbilder. Noe som gjorde at man måtte kjøpe mange for å få komplett samling. Dette resulterte i at jeg på det meste kjøpte tolv stjerneposer på en gang for å nå komplett samling. Samme dag som jeg gjorde dette kjørte dagsrevyen sak om hvor usunn stjerneposene var, da lukket jeg bare øre og øyne med munnen full av salmiakk-kuler.

 Da jeg var overbevist om at jeg hadde alle, var jeg lei hele greien og byttet de vekk mot 3 innspilte Maxell kassetter med Kiss,  "Dressed to kill" fra 75, "Rock and roll over" fra 76 og Dynasty fra 79 og jeg var hektet på "Makin love" fra 76 albumet.

det var gøyest og bytte med "blokkungene". De hadde få grenser på hva som kunne byttes vekk og ikke. Hos oss var det ofte " Eg har ikkje lov av min mor"

Sånne ting sjekket jeg aldri, for da hadde jeg endt opp med å bytte klistremerker og fotballkort og det hadde blitt kjedelig i lengden.

Blokkungene på Vadmyra og i Loddefjorddalen hadde enda mindre grenser. De var i stand til å bytte vekk både sykler og slalomutsyr om det var noe de hadde lyst på. Det turde ikke jeg å være med på, men jeg husker jeg byttet et kjemisett mot 2 Iron Maiden plater av en i Loddefjord, slik at jeg kunne lage røykbomber på rommet.

Jeg bytter ikke så mye nå lenger, men i dag var det altså den store byttedagen. Da jeg gikk til byn for å bytte noen julegaver kom jeg til å tenke på byttingen av ting og tang. Julegaver hadde jeg egentlig respekt for å omsette i andre ting. Hva om min tante og de kom på besøk- Likte du spillet du fikk av oss til jul, Even? Jada, klart det, mens jeg egentlig hadde byttet det vekk i syv Morgan Kane bøker. Jeg fikk meg liksom ikke til å gjøre det.

Mange av datidens gaver hadde relativt lav markedsverdi. Jeg kunne liksom ikke stille i gaten med et par polvotter og et par raggsokker - Bytter du disse i det fjernstyrte flyet ditt? Sånt går jo bare ikke.

Jeg fant egentlig ut i dag, at bytting ga ikke samme kicket som før i tiden, og dro hjem med tre Tom Waits album. Deriblant det som jeg mener er årets plate, og som bærer det velklingende navnet....." Bad as me"