Barn av regnbyen

Sosiale medier har blitt en viktig del av samfunnet. Der vi før oppdaterte hverandre i mindre flokker i offentlig rom, er vi nå begynt og dele nesten alt vi gjør, i et mye mye større rom og i mye større flokker enn før. Det har null allmenn interesse å spørre noen om mandagen om hva man har gjort i helgen. Man vet ofte når vedkommende spiste og hva. Vi har fått et helt nytt samfunn. Et samfunn der alle vet alt om alle, nesten før de har gjort det. Den nye lekeplassen kalt "Facebook" 

har visket vekk en del sosiale spilleregler og avslører hvor ulike preferanser vi har. Hva grenser angår.

Plutselig er folk begynt å offentligjøre at de er i ferd med å bytte tannkremmerke og får tilbakemeldinger om at venner håper det går bra, eller at kaninen har fått 7 velskapte kaninunger, hvorpå gamle klasskamerater man ikke har sett på femogtyve år, trykker "liker" i ren begeistrelse.

I det nye samfunnet er det viktig å vise at mennesker er flokkdyr og derfor markere dette tydelig med hvem sin flokk man tilhører. Feks. koker det på statusene til guttene når United vinner, eller hos menneskene fra Venus, når "Frustrerte fruer" begynner. Disse menneskene har også ofte bakt til kveldens begivenhet.

Det nye samfunnet har gjort det mulig at gamle venner blir som nye, men også at nye venner fort blir gamle, for ting går fort i det nye samfunnet.

Nyheter som før døde med døgnet har nå like stor interesse som nybakte fastelavensboller bare etter noen timer.

De siste par årene har opplaget til se & hør vært i fritt fall, og skal vi tro " de som vet " Er det nå viktigere å vite om naboen går kveldstur, enn at kjendiser skiller lag.

I det nye samfunnet er det viktig å vise at man behersker den sosiale agendaen. Derfor sympatiserer man gjerne med dem som styrer ståket.

samtidig er det viktig at man ikke skiller seg for mye ut, men følger flokken i tykt og tynt.

Noen tør og gjøre ting på egenhånd. De kan gjerne vise alle at de holder med lag som spiller langt nedi divisjonene i England og får god "cred" for dette, men disse er i fåtall. Disse viser seg også ofte  å være bjellesauer, og trekker andre med seg på merkverdige måter.

I det nye samfunnet blir det snakk om - Kem e hon? og - E vi tjommier med han? Dette fordi det dukker opp folk som har en felles preferanse med ønske om å bli godkjent i ulike fora.

Alder har en tendens til å bli visket ut i det nye samfunnet, og det fremstår som nokså tydelig at meningers mot ikke har noen alder.

Bruken er veldig ulik. Mens noen deriblant undertegnede til tider er nokså hektet. Nøyer andre seg med å være passive deltagere til arenaen for ulike nyheter og annet. Disse menneskene påstår gjerne at de mer aktive brukerene bør få seg et "ordentlig" liv. Dette blåser de aktive brukerne av, og mener det nettopp er det de gjør.

Det finnes også en del mennesker som mener at det nye samfunnet er for barn. Disse har tapt, for det nye samfunnet er kommet for å bli. Det gjenstår å se i hvilken fassong for ting er stadig i endring og det hotteste for tiden er tidslinjen.

Det er en grense for hvor lenge folk gidder å trykke liker hver gang noen bytter tannkrem eller ting en sprø fyr hører på byens gatehjørner, men sosiale medier vil uansett ha vikrig rolle i det gamle samfunnet, for menneskene sin tilnærming til skjermbruk er økende og ingen vet hvor eller når det stopper. 

Det vi derimot vet er at for ikke så veldig mange år siden mente man at vi kunne klare oss med tre, fire pcer på verdensbasis.

I helgen sovnet en tjommi av meg med Ipaden i sengen, og våknet dagen etter av datteren som ikke kom seg inn på Facebook!